2008
2008 - andre forsøk på å bestige alle Norges 2K-topper med primærfaktor 10
Da prosjektet med å bestige alle totusenmetringene med pf 10 ikke ble fullført i 2007, bestemmer Arne seg for å prøve på nytt i 2008. Etter litt fram og tilbake bestemmer også Turid seg for å slå følge. Tore setter seg som mål å bli med på de han ikke besøkte i 2007.
Oppladningen til årets første tur foregår på nyttårsaften under ei furu ved nedre Sjodalsvatn. Vi ligger ute ved et stort bål hvor nyttårsfeiringen skjer med stjerneskudd, champagne og røkte kjøttpølser. Morten Kjærnet Hagen deler opplevelsen med oss, som viser seg å bli en kald fornøyelse. Minus 18 grader når vi legger oss og 22 når vi står opp etter ei søvnløs natt; Morten som tar fyrbøterjobben på alvor, Turid som sliter med bristet ribbein og Arne som ikke er godt nok ”kledd” for å ligge ute ei kald natt!
Men etter å ha fått i oss kaffe tidlig på morran er vi ved godt mot. Vi rydder leiren, får liv i bilen og durer opp til Bessheim som er vårt utgangspunkt for å besøke Besshøe. Det er ennå skumt da turen starter, til lirypas spill, kl. 0800. Men da vi kommer opp på høyde med Bessvatnet, ser vi Besshøe badet i vakkert morraslys.
Skodda kommer og går, noe som alltid er stemingsfullt, og vi finner også ”Ubåten”. Denne gangen slipper vi å lete. Vi ser fjellene rundt oss stikke opp over skoddehavet, hvor Glittertinden ruver mest! Da vi ikke har vært på tur siden i september kjennes det godt i kroppen når vi er nede igjen etter nærmere 8 timer og vi er enige om at det har vært en flott tur på denne kalde januardagen!
Slik startet altså fjellprosjektet i 2008. Turrapporter ble laget kun for de toppene vi ikke hadde vært på i 2007. Men en liten oppsummering med et 2008-album har vi laget!
Noen av turene som vi husker godt
En uværstur over Hesthøe, Moldulhøe og Storivilen.
Netosætrin var utgangspunktet med Storivilen som siste mål. Og da vi etter å ha gått i skodde hele dagen sto ved Storivilen og mørket kom sigende og vi ikke fikk GPS’n til å virke var ikke magefølelsen særlig god. I sterk motvind og uten å se noe særlig lengre enn til skituppene og i tvil om vi gikk riktig vei så vi for oss at natten måtte tilbringes i fjellduken. Men Arne klarte ved hjelp av kompasset å finne rett vei, så etter 5 timer begynte det endelig å bikke utover mot Netosætrin. Takket være mye nysnø gikk nedkjøringen greit selv i mørket. Og da vi endelig sto ved bilen var vi lykkelige men temmelig utslitte!
Det var veldig stas å komme opp på de fjella vi ikke nådde i 2007. Skarvflyløyfttindane som ble en megatur i finvær på 18,5 timer glemmes ikke. Ikke minst fordi vi var spente på om vi kom opp på Skarvflyløyfttinden SØ1. Vi visste at det kunne bli vanskelig, men fant trolig en lettere rute opp enn den som var beskrevet.
For ikke å nevne de nærmere to døgnene vi brukte over Gjertvasstinden, Styggedalstinder, Sentraltinden, Skagastølstinder (minus Storen).Her i godt selskap med tre hyggelige herrer, Tor, Geir og Andreas, som ledet oss trygt over to av Norges flotteste ryggtraverser. Unntatt den siste timen hvor kroppen hele tiden gikk inn i sovemodus, var turen en flott opplevelse.
Likeså var det artig å komme opp på Søre Nål på Knutsholsryggen. Dette var kanskje den toppen som var teknisk vanskeligst å nå. Besøket på Store Skagastølstinden var også en stor opplevelse,ikke minst pga. av den fargerike fjellføreren Sverre. Her var vi faktisk helt alene, i nydelig vær og med en fantastisk utsikt!
Beerenberg
Årets aller største fjellopplevelse var nok turen til Jan Mayen og bestigningen av vulkanen Beerenberg der Kong Haakon VII’s topp er det høyeste toppunktet (2277 moh).
Da tilbudet dukket opp førjulsvinteren 2007, så Arne muligheten til å ta med denne som en del av prosjektet, noe han også klarte å gjennomføre da han sammen med Morten, Erik og Torgeir fikk besøkt alle 2K-toppene som lå på kraterkanten.
Turid ble også med fordi det ga en enestående sjanse til å besøke Jan Mayen og et flott fjell. Tore valgte å ikke bli med.
Turen til Jan Mayen og Beerenberg beskrives i egen turrapport.
Fullføring av prosjektet
Hvis vi sammenligner 2008 med 2007 er nok den største forskjellen at vi i 2008 ble kjent med mange andre toppsamlere. Dette førte til at vi fikk hyggelig selskap på mange fjellturer.
Ikke minst ga det stor motivasjon for Arne som til slutt måtte fullføre prosjektet alene.
Tore var med på Skarvflyløyftinder og ryggtraversen over Styggedals- og Skagastølsryggen. Men ved inngangen til Austabotntinden og ryggtraversen over Austabotntindane den 26. juli var spenningspunktet nådd, og da selv Arne sine overtalelsesevner ikke gikk inn ble det korteste vei over dalen til Vestraste Austabotntinden i stedet for ryggtraversen. Dermed gjenstår 21 topper før Tore har besøkt alle norges 2K topper med pf 10.
Turid ga seg 20. august da hun hadde besøkt alle etter starten i 2007. Hun tror hun kunne ha klart alle på ett år, hadde ikke turen til Jan Mayen dukket opp hvor 16 fereiedager ble brukt. Men turen til Jan Mayen er en opplevelse hun ikke ville vært foruten.
20. august sto hun glad og fornøyd på sin siste 2K; Midtre Torfinnstinden!
Arne måtte bruke alle årets 12 måneder på å fullføre. Han hadde nok vært ferdig før hadde ikke Turid bl.a.”skreket” seg til en Hitratur midt under påskeferien. Han stresset heller ikke da 4-5 topper gjensto. Mye dårlig vær samt julebordsfeiring tok noen av helgene.
Arnes siste 2K i 2008
10. desember var det gode værprognoser og avslutningsturen ble planlagt. Journalist Rune Hagen hadde siden januar gjentatte ganger sagt at han ville bli med på den siste fjelltoppen, så han ble kontaktet. I tillegg hadde Morten Helgesen lyst til å slå følge, noe vi satte stor pris på ! Turid som ferierte på Hitra skulle selvfølgelig også være med.
Arne og Rune møtte Turid kl. 0400 på Otta og Morten ble plukket opp ved Vågåmo en halvtime senere. Deretter gikk turen opp til Leirdalen hvor vi fikk kjørt inn til Geitsætra. Det var fortsatt mørkt da vi spente på skia og prøvde så godt vi kunne å følge veistikkene inn til Leirvassbu. Pga. gnagsår ble det en liten stopp i ”steinbua vår” hvor plastring av Runes føtter ble utført før selve toppturen startet. Etter å ha gått en halvtimes tid så vi morrasola skinne rød og fin på Gjertvasstind. Etterhvert besøkte den flere høye topper! En nydelig morgen i høgfjellet!
Da vi valgt å gå over Høgvaglbreen ble det ikke lange turen før vi var opp på ryggen mellom Søre- og Midtre- Høgvagltinden. Nå gjorde det godt å komme opp i sola!
Og endelig kl. 1300 sto vi ved toppvarden på årets siste 2K; Midtre Høgvagltinden.
Prosjektet var for Arne sin del endelig fullført! Og etter champagne, gratulasjoner og fotografering gikk det både lett og fort hjemover! En fantastisk vinterdag å avslutte prosjektet på!
Til slutt:
At etterjulsvinteren -08 skulle bli tøffere enn -07 hadde vi ikke trodd. Men når det er sagt så var nok sommerhalvåret bedre enn året før.
Det har vært flott å oppleve våren; fjellrypa sitt spill, snøspurven som plutselig er tilbake, og etterhvert floraen som kommer sakte men sikkert!
Men den aller største belønningen har nok vært å kunne nyte utsikten fra toppene i finvær!
Flere bilder fra 2008... Klikk her!
