Etter en frilørdag satset vi friskt med en tur til Rondane søndag. Vi startet fra Gammelgarden klokka 08.00 samme utgangspunkt som for turen til Høgronden 1. januar. Det var meldt brukbart vær; sol, skyet og snøbyger.
De første 3 km gikk vi etter vei, deretter tok vi av vestover, og gikk nord for Veslkollhøe. Etter ca. 5 km var vi nede i Langglupdalen som vi krysset for så å sette kursen mot Rondeslottet.
Det var tungt opp men etter nesten 6 t stod vi ved den værbitte toppvarden.
Her lå skodda så utsikten var fraværende. På vei opp så vi så vi 3 skiløpere i Langglupdalen retning Bjørnhollia.
Fra Rondeslottet fulgte vi eggen sørover og ned i skaret før det bar opp på Vinjeronden Nord. Lett herfra til Vinjeronden. Stålkantene kom godt med ned fra Rondeslottet, da det var ganske bratt og isete. På Vinjeronden revnet skydekket og vi så hvite topper så langt øyet rakk. Nå måtte vi bestemme oss for om vi skulle fortsette over til Storronden eller gå samme vei tilbake. Klokka hadde blitt 15.15 og vi hadde brukt lengre tid enn beregnet. Men været var altfor fint til å snu, så vi fortsatte på beina til Storronden.
Toppen nådde vi kl. 1700. Her var det litt disig men en varm vintersol slapp nesten igjennom før den gikk ned bak fjellene. Vi vinket farvel, takket for dagen og gikk hver vår vei. Planla returen via nord-østryggen. Det ble etter hvert kinkig, så vi valgte å ta oss ned ei bratt snørenne i sørsiden. Ved hjelp av isøksa og god tid, kom vi oss greit ned til ”flata” som vi kalte det. Vi anbefaler ikke dette rutevalget vinterstid.
Det hadde nå blitt mørkt og vi gikk til fots ned i Langglupdalen.
Her fant vi sporene etter skiløperne, så nedkjøringen til veien gikk som en drøm gjennom skogen. Vel tilbake til utgangspunktet ved Gammelgarden var klokka blitt 2130.
Turen var 43 kilometer lang og vi hadde brukt 13,5 timer.
Fauna:
Kjøttmeis, dompap og lirype.
Spor etter fjellrype, elg, hare, mår, rødrev, ekorn, snømus og en del musespor.