Endelig hadde vårsola gjort sitt til at veien opp til Juvvasshytta var åpnet, og på nylagt asfalt kjørte vi helt fram til skisenteret.
Vi var tidlig oppe denne lørdagen, og klokka 07 i 8 minusgrader og på blå extra silkeføre la vi ivei innover Styggebreen. To tommer med nysnø gjorde et perfekt drømmeføre, og om ikke lenge sto vi ved foten av Portpiggen. En artig knaus beliggende midt mellom stortoppene Galdhøpiggen og Vesle Galdhøpiggen. Den ruvet ikke mye mellom disse kjempene, men fra toppen var det flott utsikt til dagens mål; fjellene rundt Storjuvbreen.
Veien ned fra Styggebreen til Storjuvbreen ga seg selv, ei bratt renne innunder Galdhøpiggens vestvegg. Veldig mye løsgods så forsiktighet måtte utvises, og for å spare tid tok vi tauet i bruk, og nedstigningen gikk veldig fint.
Vi tok nå peiling på Storjuvtindens vestflanke, og med stegjern og isøks bød det ikke på store problemer å nå toppen. Klokka 11.50 stod vi ved varden og et kvarter senere var vi på den alpine fortoppen Austre Storjuvtinden.
Herfra så den videre framrykkingen mot Ymelstinden krevende ut, men som så ofte før ble vi overrasket over hvordan alt løste seg opp bare man kom nær nok. Det var riktignok et par luftige punkter på eggen men disse var greie å omgå i sørøstsiden, og klokka halv to kunne vi nyte utsikten fra toppen. Særlig synet av Skardstinden i vest tok mye av oppmerksomheten. Herfra virket fjellet som en enorm koloss og særlig "Nåla" ble blikkfang.
Neste stopp på turen var Søraustre Skardstinden. En liten topp som nesten ble borte innunder Skardstindens østside. Lett småklatring opp søreggen førte oss til topps. Herfra så vi rett ned i ei stor, nifs og sirkelrund bregleppe, som lå parat til å svelge alt som kom i dens nærhet. Vi så også hvordan den forsynte seg av snødrev og navlelav, alt bare forsvant ned i det store sluket.
Rett nordøst for Skarstinden, mellom Heimre Illåbreen og Storjuvbreen, ligger en liten anonym topp som heter Søre Illåbreatinden. Denne lot seg lett skibestige fra sør og etter et kort besøk tok vi ned på Storjuvbreen og opp igjen i skaret nord for toppen. Herfra var det lett adkomst til Heimre Illåbreatinden.
Værgudene var fortsatt på vår side, og etter en kort rådslagning bestemte vi oss for å returnere via Vesle Galdhøpiggen, Galdhøe og Kjelhøe.
Det gikk radig over Storjuvbreen, tungt opp til Porten og lett bort til Løyfte. Fra Løyfte var det morsom klyving opp eggen til Vesle Galdhøpiggens toppflanke, og klokka 19.30 var vi oppe. Veien videre nordover om Galdhøe og Kjelhøe foregikk til fots, for her var totalt mangel på skiføre.
Klokka 22 var vi endelig nede ved bilen igjen etter finfin nedkjøring i skisenterets nypreparerte alpinbakke.
Denne titoppers rundturen ble på ca. 25 kilometer og vi brukte i underkant av 15 timer.
Fauna:
Snøspurv og ravn.
Spor etter rødrev og harespor på toppen av Storjuvtinden!
For å se hele albumet fra turen, klikk her... |
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av noen av toppene: