Lodalskåpa har sammen med Store Ringstinden lenge hatt høy prioritet. Store Ringstinden ble besteget sist helg og med gode værmeldinger lå det an til å bli Lodalskåpa og naboen Brenibba idag.
Med gårsdagens 13 timers-tur over deler av Hellstuguryggen i beina var det tungt å stå opp og ta til klokka 03.30. Men med 2 timers kjøring i bil måtte vi være tidlig ute. Vi skulle jo også hjem og på jobb på mandag.
Klokka 08:00 stod bilen på parkeringsplassen nedenfor Bødalseter, skia var behørlig festet på sekken og vi trasket avgårde bortetter veien opp til Bødalseter. Ved Bødalseter går det merket løype, og vi krysset Bødalselva og fortsatte oppover Bødalen langs denne. Her nede ved 600 moh var det ikke snø, og stien var fin og oppgått. Det var tydelig at dette var et populært turmål, utifra stien å dømme. Største utfordringen oppover her ble å manøvrere ski som stakk opp og ut til siden av sekkene mellom alle kvister og greiner. Øverst i dalen blir det litt brattere et kort stykke før det igjen flater ut og skogen tynnes. Ruta dreier nå litt nordover hvor det ikke er fullt så bratt opp, men vi ser spor oppetter ei snørenne korteste vei rett fram så vi følger disse. Renna er bratt, så vi spenner på oss stegjern og lusker i vei.
Så langt denne finværsdagen på vei opp til Lodalskåpa hadde vi ikke sett ett eneste menneske, men litt nedi bakken så vi nå 5 stykker som kom opp bak oss. Etter en kort matpause på toppen av bakken nådde de oss igjen. Det viste seg å være en familie på 5 fra Volda. Far sjøl var en dreven vandrer til Lodalskåpa da han allerede hadde vært her 15-20 ganger før, mens yngstejenta på 13 var her på sitt første besøk.
Etter en kort men trivelig fjellprat spente vi på oss ski og la an mot Brattebakken. Om den fortjener sitt navn skal være usagt, men etter noen kuttinger på skia er "Slakkebakken" forsert. Vel oppe på Bohrsbreen kan vi skue over til Lodalskåpa, eller "Vestlandsdronninga" som den også kalles, der den strekker seg elegant til værs. Ruta videre går opp litt nord for Ståleskaret og videre nordøstover, sør om høyde 1979, så videre nordover i vestsida oppunder Lodalskåpa. Herfra og opp er den bratteste delen av turen. Forholdene er imidlertid veldig gode og med både isøks og stegjern er vi oppe før vi aner det. Vel oppe er det bare å la sansene hvile på alle inntrykk som omgir oss. Lodalskåpa er virkelig et flott fjell!
Lodalskåpa har også en litt mindre kjent nabo, nemlig Brenibba. Dette er en liten forhøyning 2-3 kilometer sør for Lodalskåpa. Nede på breen igjen legger vi kursen mot Brenibba. Over breen er det to ting å se: hvit snø og blå himmel. Her er man virkelig som på vidda. Fra Brenibba ble det bare kosekjøring tilbake ned til toppen av "Slakkebakken". Da ingen av oss er noen store nedkjørere på ski blir "Slakkebakken" igjen omdøpt til Brattebakken. Vi kjørte litt lenger nord nå enn da vi kom opp, slik at vi kunne beholde skia på så lenge som mulig. Den siste delen av bratta gikk vi til beins på ei bar renne nedover til det flatet ut og skogen ble tettere.
Tilbake til bilen hadde klokka blitt 21, så vi hadde altså brukt 13 timer på dagens 29 kilometer.
Fauna:
Svarttrost, løvsanger, linerle, fossekall, blåstrupe, rødvingetrost, jernspurv, sivspurv, gråtrost, strandsnipe, bjørkefink, trepiplerke, måltrost, gråsisik, gjerdesmett, bokfink, gjøk, heipiplerke, snøspurv, ravn, ringtrost
Spor etter hare og hjort.
For å se hele albumet fra turen, klikk her... |
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av toppene:
Profil fra turen: