|
Store Soleibotntinden
Dato: 17. juni 2007
Høyde:
2083 m.o.h
Primærfaktor:
170
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0435295 - 6813210
|
|
Nørdre Soleibotntinden
Dato: 17. juni 2007
Høyde:
2030 m.o.h
Primærfaktor:
40
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0435500 - 6813415
|
|
Sørøst for Store Soleibotntinden
Dato: 17. juni 2007
Høyde:
2020 m.o.h
Primærfaktor:
20
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0435375 - 6813100
|
|
Søre Soleibotntinden
Dato: 17. juni 2007
Høyde:
2049 m.o.h
Primærfaktor:
50
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0435610 - 6812855
|
Søndag var avsatt til Soleibotntindtraversen. Vi våknet kl. 0530, med samme fine været som da vi la oss, spiste frokost og brøt leir. Etter en snau times bilkjøring parkerte vi ved Tverrelvi i Berdalen. Det var fortsatt ganske vinterlig i dette området, så de to første kilometerne gikk mye på snø, men herfra og opp var det avblåst og bart.
Store Soleibotntinden må være en av de lettest tilgjengelige 2000-metringene i Norge. I lettgått terreng brukte vi bare to timer til topps.
Her satte vi igjen det meste av utstyret og tok peiling på Nørdre Soleibotntinden. Det lå ganske mye snø i sidene og på eggen nordover så isøksa var god å ha. De vanskeligste hamrene omgikk vi lett i vestsida men allikevel brukte vi ganske lang tid ned til skaret mellom Store og Nørdre. Her var det en morsom snøkam som måtte forseres før vi tok ut på en hylleformasjon i nordtoppens vestside. Vi var litt uoppmerksomme her og presterte å gå for langt nord og ned. Skjønte etter hvert at vi måtte snu, og med litt leting fant vi den rette traseen. Spredt varding viste hvor det var lettest å ta seg opp og kl. 1250 sto vi på toppen. For en herlig følelse det var å stå her blant Hurrunganes ville og forrevne tinder. Særlig Store Ringstindens nordvegg virket voldsom og nesten skremmende, og den skal visstnok ikke være klatret ennå.
Da vi besøkte Store Ringstinden for noen uker siden traff vi to klatrere som var på rekognoseringstur. De skulle forsøke seg på nordveggen i løpet av sommeren!!!
Fra Nordre og opp på Store igjen gikk det veldig kjapt og snart var vi på vei ut til de sørligste toppene. Ned til skaret mellom Store og S1 var det bratt og mye løsgods men ikke vanskelig.
Ryggen videre ut til Søre Soleibotntinden var morsom, stedvis smal, men ikke verre enn at vi kunne gå på eggen helt ut. Før vi snudde sto vi lenge og beundret Store Ringstinden og Austanbotntindane. Disse kom veldig nær her lengst sør på eggen.
På tilbakeveien hadde vi en morsom opplevelse i skaret mellom sørtoppene. Her kom en fjellvåk susende i stor fart fra Ringsdalen. Da den fikk se oss foretok den en akrobatisk snuoperasjon og forsvant ned i Ringsbotnen. Tror nok vi skvatt like mye alle 4, men morsomt å stifte bekjentskap med denne mesterflygeren.
Fra Store og ned til bilen igjen gikk det veldig greit og kl. 1700 var turen unnagjort; omtrent 7,5 timer totalt.
Fauna:
Steinskvett, hare, snøspurv, fjellvåk, ravn, heipiplerke.
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av toppene:
Profil fra turen:
