|
Bruri
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2001 m.o.h
Primærfaktor:
150
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0510345 - 6907285
|
|
Nørdre Larstinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2070 m.o.h
Primærfaktor:
20
Kart:
1519 IV "Snøhetta"
Koordinater:
0511490 - 6910050
|
|
Larstinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2106 m.o.h
Primærfaktor:
250
Kart:
1519 IV "Snøhetta"
Koordinater:
0511475 - 6909890
|
|
Store Langvasstinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2085 m.o.h
Primærfaktor:
160
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0510495 - 6909425
|
|
Vestre Langvasstinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2046 m.o.h
Primærfaktor:
35
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0510050 - 6909415
|
|
Langvasstinden V2
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2025 m.o.h
Primærfaktor:
30
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0509855 - 6909195
|
|
Nørdre Svånåtinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2004 m.o.h
Primærfaktor:
55
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0509285 - 6908105
|
|
Storstygge-Svånåtinden
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2209 m.o.h
Primærfaktor:
540
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0509800 - 6905870
|
|
Skredahøin
Dato: 21. juli 2007
Høyde:
2004 m.o.h
Primærfaktor:
380
Kart:
1419 I "Storskrymten"
Koordinater:
0510280 - 6902945
|
Første mål i dag er Bruri. Vi kjører bil til Stridåbommen og sykler deretter inn til Maribu. Derfra går vi langs Svåni innover Storstyggsvånådalen i lett terreng. Ved vann 1528 tar vi en matbit: Her dukker det opp en trivelig kar fra Trondheim/Rennebu som slår følge med oss opp til Bruri. Etter å ha forsert mye løs ur, er vi på toppen av en av Norges minste 2000-metringer, 2001 moh. Selv om adkomsten nesten er utrivelig er det en flott topp. Dag Magne Loe som vår følgesvenn heter, blir med oss videre til Larstinden, som er neste mål. Ved vann 1642 setter vi igjen sekkene og begir oss nok en gang ura i vold. Men dette er takknemlig ur i forhold til Bruri.
Vi er oppe på ryggen av ura ca. 100 meter før toppvarden til Nørdre Larstinden. For å komme over til Larstinden må vi slippe oss litt ned før vi tar tauet til hjelp og så slipper vi oss ned i skardet mellom disse to toppene. Nede i skardet finner vi en fin passasje via et hull i en stor steinblokk som vi er glade for å kunne benytte. Fra den andre siden av steinen og opp til toppen er det ganske luftig og bratt, men ikke problematisk. Klokka 1735 er vi oppe på Larstinden. Fint topplatå med fantastisk utsikt.
Da vi har mange topper i vente starter returen med en gang. Nede ved sekkene tar vi farvel med vår følgesvenn som returnerer til Snøheim. Nå er det bare å slite seg opp en enda mer krevende ur til Store Langvasstinden. En møysommelig prosess der varsomheten står i høysetet. Men det går bra denne gangen også, og etter en times klyving er vi på ryggen. Herfra og opp er det en fornøyelse å gå. Nok et flott fjell er besteget.
På vei over til Vestre Langvasstinden møter vi på et crux, en hammer på ca. 2 meter som må klatres. Med litt tauhjelp går det greit. Og etter kort tid er vi oppe på Vestre Langvasstinden. Derfra og bort til Langvasstinden V2 tar det oss bare 10 minutter å gå. Fra V2 og bort til neste topp som er Nørdre Svånåtinden er det en halvtimes grei vandring.
Deretter er det bare å gi seg Storstyggesvånåtindens rygg i vold. Vi går og går og sola forsvinner mer og mer. Tilslutt er den borte og etterlater seg nydelige skyer før det blir mørkt. Kl. 2305 er vi ved toppvarden til Storstyggesvånåtinden.
Vi skjønner at natta kommer til å gå med hvis vi velger å ta med Skredahøin som er den siste toppen vi har planlagt å ta. Avgjørelsen om vi skal ta den med utsetter vi så lenge vi kan. Men, etter å ha fulgt østeggen ned og må gjøre et veivalg, bestemmer vi oss for å ta med Skredahøin denne natta. Målet er å bli ferdig med Dovrefjell i helga, og da det er stor avstand mellom Vesttoppen som ble stående igjen på fredag og Skredahøin velger vi å ta med sistnevnte nå når vi først er i nærheten.
Vi legger ruta sørover slik at vi kommer mellom Fisketjern og Svånådalsvatnet. Arne og Turid vader elva mellom vannene, noe som er forfriskende, mens Tore ikke vil bli våt på beina og hopper over. Før vi starter stigningen mot Skredahøin tar vi en matbit og setter igjen sekkene. Nå er det bare å bite sammen tennene og gå på. Trøttheten er plagsom og halvveis opp til toppen bestemmer vi oss for å ta en lur i steinura. Utrolig godt å legge seg, men det er kaldt når vi våkner etter et kvarter.
Vi kommer tilslutt til toppen og nå er klokka blitt 0255. Det begynner så smått å lysne. Før vi er nede ved sekkene igjen melder behovet seg på nytt for en pause. Nok en gang sover vi i ca. et kvarter. Men når det nå lysner mer og mer, blir det også lettere å være til. Den verste trøttheten forsvinner.
Etter en stund er vi nede i dalen igjen og der får vi øye på 8 moskus. Det er nok de samme som vi så når vi syklet til Maribu. Et hissig lemen treffer vi også på, noe som alltid er morro.
Snart er vi ved syklene igjen og kl. 0610 er vi ved bilen.
Turen varte i nesten 21 timer og 48,5 km var tilbakelagt, ca 14 av dem på sykkel
Fauna:
Gråsisik, fjellvåk, heilo, blåstrupe, heipilerke, gjøk, gråtrost, jordugle, moskus, mus, lemen, steinskvett, fossekall, snøspurv, ravn, fjellrype, fiskemåke, strandsnipe, hare.
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av toppene:
Profil fra turen:
