|
Vestre Rauddalstinden
Dato: 29. juli 2007
Høyde:
2059 m.o.h
Primærfaktor:
140
Kart:
1518 II "Galdhøpiggen"
Koordinater:
456130 6818915
|
|
Store Rauddalstinden
Dato: 29. juli 2007
Høyde:
2157 m.o.h
Primærfaktor:
639
Kart:
1517 I "Tyin"
Koordinater:
456705 6818140
|
|
Austre Rauddalstinden
Dato: 29. juli 2007
Høyde:
2086 m.o.h
Primærfaktor:
415
Kart:
1517 I "Tyin"
Koordinater:
460845 6817520
|
|
Søre Høgvagltinden
Dato: 29. juli 2007
Høyde:
2014 m.o.h
Primærfaktor:
10
Kart:
1518 II "Galdhøpiggen"
Koordinater:
460985 6818955
|
|
Midtre Høgvagltinden
Dato: 29. juli 2007
Høyde:
2066 m.o.h
Primærfaktor:
460
Kart:
1518 II "Galdhøpiggen"
Koordinater:
460655 6819280
|
I dag våkner vi også til gråvær men heldigvis ikke noe regn. Etter en kraftig frokost kjører vi inn til Leirvassbu og starter turen derfra. Vi følger veien som går inn Gravdalen (merket Skogadalsbøen) nærmere 6 km før vi tar av sørover.
Den første utfordringen møter vi ganske snart, nemlig kryssingen av Storutla. Arne og Turid bestemmer seg ganske raskt for å vade, mens Tore og Morten følger den et langt stykke motstrøms før de finner en plass å krysse uten å måtte ta av seg på beina. Det tar litt tid før de er tilbake til utgangspunktet for fortsettelsen av turen, noe Turid benytter til å kladde turrapport for dagen før.
Vi begynner nå ganske raskt å stige, og legger ruta vest for breen som ligger vest for dagens første mål som er Vestre Rauddalstinden . Vi runder topp 1820 slik at vi kommer opp i skardet som ligger mellom denne og målet før vi begynner klyvingen. Det går greit opp og kl. 1410 er vi på toppen. Desverre ingen utsikt så etter en kjapp matbit går ferden videre mot Store Rauddalstinden; delvis på snø som ligger i ytterkant av Kristenbreen.
Så begynner stigningen mot Store, som er lengre enn den ser ut til. Men endelig er vi ved varden og vi får faktisk antydning til sol. Nede på det laveste punktet før de siste 450 høydemetrene mot Austre Rauddalstinden tar vi farvel med Morten som må hjem til Rena i kveld. Vi arver litt vatn og takker for trivelig følge før vi ønsker Morten god tur hjem.
Ruta videre går om topp 1930, så noen få høydemetre ned før stigningen starter for alvor. Og den viser seg å være grei helt opp til toppen. Fin topp og faktisk får vi litt sol her oppe. Herlig! På vei ned letner det såpass at vi endelig får se noen fjell, bl.a. Mjølkedalspiggen, noe som gjør godt etter to dager med skodde.
Vi tar oss nesten opp til punkt 1930 før vi tar ryggen som fører ned til Simledalen fatt. Den viser seg å være vanskelig å gå, delvis bratte sva, mye løst og vått. Løsningen blir å følge ytterkanten av breen, faktisk helt ned, noe som sparer oss for mye tung jobbing.
Nede i dalen bestemmer vi oss for å ta med Midtre Høgvagltinden med en kandidattopp før vi tar hjemveien fatt. Vi bestemmer oss for å følge sørryggen opp, noe som viser seg å gå greit. Når vi er oppe på kandidattoppen er kl. 2005. Og at GPS’n etter mange målinger viser en minste pf på 13 gjør at trøttheten forsvinner ut av kroppen.
Fornøyde følger vi ryggen videre opp på Midtre Høgvagltinden hvor vi er kl. 2030.
Returen går via nordøstryggen ned til høyde 1925. Derfra går vi på snø i ytterkant av Høgvaglbreen et stykke, til sprekker får oss til å ta oss inn på ”fastland” igjen. Men, etter en kort og litt problematisk ferd delvis på sva, finner vi ei snørenne som leder oss helt ned. Fantastisk!
Etter å ha krysset elva mellom Nedre Høgvagltjørnin og Langvatnet et vi på T-sti som vi følger tilbake til Leirvassbu.
Ved bilen er vi igjen kl. 2250. Turen ble 30 km lang og varte i litt over 13 timer.
Fauna:
Linerle, strandsnipe, steinskvett, heipiplerke, fossekall, fjellrype, hare og snøspurv.
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av toppene:
Profil fra turen:
