Nørdre Veotinden Dato: 26. august 2007 Høyde: 2120 m.o.h Primærfaktor: 45 Kart: 1618 III "Glittertinden" Koordinater: 0475235 - 6827950
	SV for Nørdre Veotinden Dato: 26. august 2007 Høyde: 2115 m.o.h Primærfaktor: 15 Kart: 1618 III "Glittertinden" Koordinater: 0475035 - 6827755
	Søraustre Styggehøbreatinden Dato: 26. august 2007 Høyde: 2232 m.o.h Primærfaktor: 95 Kart: 1618 III "Glittertinden" Koordinater: 0476365 - 6826080

I dag gjør vi et nytt forsøk på å besøke de toppene vi hadde planlagt å besøke forrige søndag, Nørdre Veotinden og SV for Nørdre Veotinden. I tillegg må vi prøve å ta med oss Søraustre Styggehøbreatinden som lørdagens tur skulle avsluttes med. Det er litt surt å tenke på at vi ikke fikk utnyttet det perfekte fjellværet i uka som gikk. Kanskje var det årets siste mulighet til å komme opp i Skagastølstindene. Men, man kan ikke alltid ta fri fra jobben når man ønsker det, desverre.........


Kl. 0530 setter vi oss på syklene og tråkker innover Veodalen til vi parkerer ved Glitterheim. Ikke mye regn men skodda ligger tykk i det området hvor fjellene ”våre” er.
Det er meldt om snø ned til 1000 moh så vi er godt forberedt på at det ikke blir noen sommerlig dag i fjellheimen.

Vi er likevel ved godt mot og trasker fornøyde avgårde i regnværet etter stien som går mellom Glitterheim og Bessheim/Memurubu. Etter å ha fulgt stien i ca. 1,5 km tar vi av og staker ut kursen rett vestover. Det er lett terreng innover Veodalen og vi følger den i ca. 4 km før vi begynner stigningen opp til ca. 1800 moh. Ura er ganske bratt og ikke minst glatt da snøen dekker steinene. Her oppe kan det ikke være lenge siden isen trakk seg tilbake, da terrenget er temmelig rufsete. Den siste stigningen opp til ryggen av Veotindene går fint da vi går i ytterkant av brea langs en morenerygg som går helt opp. Men noen knall og fall blir det da nysnøen skjuler blåisen.

Oppe på ryggen er det lett å gå helt til en hammer på 3-4 meter gjør den siste stigningen opp mot Nørdre Veotinden vanskelig. Da det er meget luftig og fjellet er dekt med snø velger vi å ta oss ned i ura på venstre side av hammeren for så å følge en forholdsvis bratt renne opp til toppen. Fjellet er vått og det er såpass bratt at fingrer må brukes for å få godt feste og vi blir veldig kalde på hendene. Så den store aktiviteten ved toppvarden er å slå floker.

Nå står SV for Nørdre Veotinden for tur. Med en distanse på ca. 200 meter og en pf. på 15 betrakter vi den som en ”gratis-topp”. Men det viser seg etterhvert at den er krevende nok. Det er nemlig et crux like før toppen som er litt kinkig pga. av snø og mye løs stein. Den normale ruta går nok på venstre side av ryggen over noen småe sva. Men sva er ikke enkle når de er våte, så vi velger å legge ruta ut til høyre. Det er her steinene sitter løst. Men med stor forsiktighet kommer vi opp uten at noen ender opp langt der nede på Veobreen.
Været har bedret seg og det er faktisk brukbar utsikt fra rasteplassen vår som vi har lagt litt ned i siden pga sterk vind. Vi ser faktisk neste mål som er Søraustre Styggehøbreatinden. Vi ser også sagtakkene og Sørvestre Styggehøbreatinden.

Men nå gjør vi en generaltabbe. Vi prøver å ta oss ned på Styggehøbreen istedet for å følge ryggen ned til en morenerygg som går helt ned til breen og krysser den. Da breen viser seg å være for bratt til at vi kan gå den ned, må vi følge ura i nerkant, noe som viser seg å være vanskelig da ura er temmelig levende. Slitsomt er det rett og slett og vi bruker lang tid før vi er nede på moreneryggen. Vel nede på breen følger vi denne til vi nesten er oppe på ryggen til Søraustre Styggehøbreatinden. Her treffer vi etter kort tid på en mindre fonn. Der Styggehøbrean møter brefonna ser vi antydning til en sprekk. Derfor holder vi oss på sørøstsiden for å slippe å komme i nærkontakt med den. Og ganske snart er vi oppe på dagens siste hovedtopp.

Det som gjenstår nå og som gjør turen litt ekstra spennende, er kandidatene Sagtakk Ø og Sagtakk V. Vi tar oss ned i sørsiden av Søraustre Styggehøbreatinden og finner en grei trase opp ryggen til Sagtakk Ø. Deretter går vi ned i skaret mellom sagtakkene og klarer å ”heise” oss opp det første kinkige punktet. Runder toppen på sørsiden før vi klyver opp den siste vanskelige biten som består av mye løsgods. Vi kommer opp og glade er vi for det, men det er alltid vanskeligere å gå ned. Så tålmodige Arne må som vanlig bistå med plassering av føtter og hender til vi er kommet ned fra toppunktet. Deretter går det greit å returnere til sekkene våre som ligger ved varden til Søraustre.

På returen åpenbarer Surtningssuemassivet seg. Et flott skue.
Ved varden spiser vi et godt måltid før går ned til den siste kandidaten Sørøst for Søraustre Styggehøbreatinden. Etter diverse målinger vender vi nesen hjemover. Først tar vi oss ned til dalen som nok er en del av Blåtjørnholet (ca. høyde 1600). Her treffer vi på en flokk med tamrein. Herfra har vi også flott utsikt mot Besshøe.
Deretter holder vi sørsiden av Styggehøi istedet for å gå om toppen. Etter å ha gått lenge i ura, tror vi nok at det kanskje hadde vært lurest å legge turen om toppen likevel, for det er langt rundt. De vi endelig runder Styggehøi ser vi Glitterheim langt der nede og 6-7 personer som følger stien i retning Glitterheim.
Vi tar nok en matbit før innspurten starter.
Vi tar raskt igjen de som går etter stien da de har stor oppakning. Det viser seg å være en gjeng med unge gutter. Sykkelturen tilbake til bilene går lett da det stort sett er nedoverbakke og kl. 1800 er vi ved bilene.

En lett og fin fjelltur som varte i 12,5 timer er unnagjort, med en lengde på 26,5 km til fots + 15 km på sykkel. Og ikke minst; været ble mye bedre enn det som var spådd.

Fauna:
Steinskvett, blåstrupe, fiskemåke, lemen, reinsdyr, heipiplerke, snøspurv, ravn, tårnfalk og strandsnipe.

For å se hele albumet fra turen, klikk her...

Vårt rutevalg hentet fra GPS:

Forrstørret utsnitt av toppene:

Profil fra turen: