|
Gjertvasstinden
Dato: 4. juli 2008
Høyde:
2351 m.o.h
Primærfaktor:
120
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0441925 - 6815000
|
|
Store Styggedalstinden (Østtoppen)
Dato: 4. juli 2008
Høyde:
2387 m.o.h
Primærfaktor:
155
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0441485 - 6815025
|
|
Store Styggedalstinden (Vesttoppen)
Dato: 4. juli 2008
Høyde:
2377 m.o.h
Primærfaktor:
25
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0441125 - 6815110
|
|
Sentraltinden
Dato: 5. juli 2008
Høyde:
2348 m.o.h
Primærfaktor:
115
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0440460 - 6814935
|
|
Vetle Skagastølstinden
Dato: 5. juli 2008
Høyde:
2340 m.o.h
Primærfaktor:
70
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0440005 - 6815040
|
|
Midtre Skagastølstinden
Dato: 5. juli 2008
Høyde:
2284 m.o.h
Primærfaktor:
30
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0439735 - 6815450
|
|
Skagastølsnebbet
Dato: 5. juli 2008
Høyde:
2222 m.o.h
Primærfaktor:
30
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0439670 - 6815605
|
|
Nørdre Skagastølstinden
Dato: 5. juli 2008
Høyde:
2167 m.o.h
Primærfaktor:
60
Kart:
1517 IV "Hurrungane"
Koordinater:
0439570 - 6816015
|
Endelig er værgudene på vår side. Yr.no melder om sol og vindstille helt fram til søndag.
Tore har ferie og Turid og Arne avspaserer fredag, så torsdag ettermiddag er vi i farta. Planen er i første omgang å bestige Gjertvasstinden
og Store Styggedalstinden.
Ved 23-tiden torsdag 3/7 parkerer vi ved Oscarshaug etter Rv. 55. Tore ankommer rundt midnatt og en drøy halvtime senere er vi i seng,
Turid og Arne i bilen og Tore under åpen himmel i medbrakt hengekøye.
Turid er oppe kl. 0500, koker kaffe og får liv i mannfolka.
Kl. 0730 er sekken på ryggen og vi rusler på grusvegen innover Helgedalen. Været er som yr.no har lovet; sol fra skyfri himmel. Ved vegs ende
dreier vi østover og inn Styggedalen. Det er fortsatt mye snø i fjellet, men den er fast og lett å gå på. Vi har hele tiden Styggedalsryggen midt
imot mens Skagastølsryggen troner på vår høyre side... for noen fjell!!!
Ved vann 1470 slipper vi oss ned i Gjertvassdalen og Gjertvasselvi som nå er stri og stor, passeres på ei snøbro. Her kommer vi på ganske ferske spor.
Det er nok noen foran oss i løypa og for oss er det fint å ha disse sporene å følge.
Fra Gjertvassdalen og opp til høyde 1924 er det bratt og tungt. Etter mange stopp og drikkepauser når vi endelig toppen av Gjertvasstinden
kl. 1505. dvs. hele 7,5 timer med motbakker. Men dette glemmer man fort når utsikten er som her. Hele Jotunheimern ligger badet i sol, og
med Maradalstinder, Styggedalstinder og Skagastølstinder tett innpå gir dette et ubeskrivelig sterkt inntrykk.
Vi tar oss god tid på toppen og følger nøye med 3 stk. som er i ferd med å ta seg ned i Gjertvasskaret. Forholdene er fin fine og med gode spor
bruker vi kke lange tida ned. En bregleppe nederst i flanken får oss til å stoppe opp litt, men etter noe skepsis hopper vi over en etter en.
Så er det på med tau og skaret krysses. Nå er det to muligheter, enten opp eggen eller bratt snøbakke til høyre for eggen.
Siden "sporleggerne" våre velger snøbakken gjør vi det samme. Høyt oppe i flanken blir det styggbratt og pulsen stiger fort noen hakk.
Her er det såvisst ikke noe alternativ å skli ut! Men plutselig er vi oppe.
Nå treffer vi også de tre som har tråkket spor for oss; Thor, Geir og Andreas. De raster her på Styggedalstindens Østtopp.
Vi slår oss også ned og praten går livlig.
Deres plan er å gå hele Styggedalsryggen og videre ut hele Skagastølsryggen, med ei planlagt overnatting underveis.
Dette høres alt for tøft ut for oss, og med lite mat og drikke er det vel lurt å gi seg mens leken er god.
Men da de tilbyr oss å følge er det vanskelig å si nei. Vi prøver!
Ryggen fra østtoppen til vesttoppen er utrolig flott og ganske luftig, men ingen store vanskeligheter. Når vesttoppen kl. 1930.
Altså vært på tur i 12 timer allerede!
Nå er det vi som går først og uten spor å følge kreves det straks mer konsentrasjon. Det ligger en god del snø på eggen så forsiktighet må utvises.
Et sted omgås en bratt hammer på sørsiden. Vi passerer også en liten topp og primærfaktoren GPS-måles flere ganger, men vi får ikke mer enn 8m.
Da vi nærmer oss laveste skar mot Sentraltinden begynner det å dra seg til. Eggen er smal og bratt og med mye snø.
Vi lager standplass og Arne er på led. Men med begrensede sikringsmidler (2 hexer, slynger og en snøbolt) går det tregt!
Første mellomforankring blir å krysse to steinblokker. På andre siden må imidlertid et 8-10 meter bredt snøisfelt krysses.
Her blir det problemer og etter en times prøving gir han opp. Men i mellomtoden har taulag 2 kommet og Geir kommer til unnsetning.
Han er rutinert og finner snart noen passende riss til mellomforankring.
Vel over snøfeltet må vi opp ei bratt snørenne. Her blir det virkelig vanskelig men Geir klarer brasene og snart har han ny standplass.
Etterhvert kommer de andre etter og første taulengde er unnagjort. Det blir tilsammen 5 taulengder før vi er oppe.
Den første og den andre er de vanskeligste, men det blir enklere og enklere mot toppen. Med så mye folk på standplass blir det fort mye tau og
annet utstyr å holde greie på. Men her er vi så heldige å ha Thor, en erfaren fjellklatrer som holder orden på utstyr og folk.
Arne og Tore er de siste som kommer opp på Sentraltindens topp og da er kl. 0500. Men hva gjør vel det. Sola er i ferd med å komme fram igjen og vi
får servert nykokt kaffe!!!
Vi har nå vært på tur i 21,5 timer.
Fra toppen av Sentraltinden ser vi ned på Maradalsryggen, bort på Skagastølsryggen og opp på "Storen". For et skue!!
Mellom Sentraltinden og Vesle Skagastølstinden er det bare et punkt som krever taubruk, en 15 meter høy hammer som rapelleres.
Deretter er det ikke langt bort til Vesle som vi når litt før halv åtte. Snart 24 timer siden vi startet!
Ryggen videre nordover har mye snø å by på så tauet er flittig i bruk. Rapell ned Halls hammer, så forsiktig på snø mot Midtre.
Før Midtre er det to taulengder med småklatring/klyving. Og vel oppe på Midtre bevilger vi oss en siste matbit og en halv times søvn.
De fleste av oss begynner nå å bli ganske så slitne. Vi har tross alt vært på tur i 33 timer og mat og drikke er det lite av.
Fra Midtre og ned i V-skaret er det 3 rapeller. Dette går imponerende raskt unna takket være god planlegging og utførelse av Geir og Thor.
Skagastølsnebbet nås kl. 2120. Herfra og ned i skaret mot Nørdre er det mye is og snø så vi bruker forholdsvis lang tid.
Den siste toppen, Nørdre Skagastølstinden, bestiges kl. 2240. Dvs. etter drøyt 39 timer!
Nå gjenstår det vi kanskje frykter mest for, nemlig den beryktede ura ned nordvestsida av Nørdre. Etter så mange timer på tur kjennes kroppen
blytung og søvnmangelen begynner å gjøre seg gjeldende. Men heldigvis, det ligger snø i det meste av flanken slik at Skagastølsdalen nåes uten
problemer.
De siste kilometrene inn til Turtagrø blir imidlertid utrolig lange. Flere av oss må virkelig konsentrere oss for ikke å sovne mens vi går!
Men kl. 0200 natt til søndag er vi endelig nede, 43,5 timer etter at vi startet!
Turrapporten denne gangen avsluttes med en STOR takk til Thor, Geir og Andreas som lot oss slå følge, og ikke minst for deres tålmodighet
og imponerende gode humør! Vi kommer nok aldri til å glemme dere og denne turen gjennom storslått natur i fantastisk vær!
Fauna:
Løvsanger, sivspurv, heipiplerke, blåstrupe, rødstilk, korsnebb sp., rødvingetrost, snøspurv, ravn, enkeltbekkasin og steinskvett.
Vårt rutevalg hentet fra GPS:
Forrstørret utsnitt av toppene:
Profiler fra turen:
